Min største fiende

Her er min største fiende, nemlig vaskebøtta, som jeg titt og ofte må ta frem uansett motvilje og uvennskap. Den trekker bestandig det lengste strå, til tross for at jeg helst vil slenge igjen døra til bøtteskapet når jeg åpner den. Men jeg har forlengst funnet ut at motvilje mot husvask og egne krav om et ryddig og rent hus ikke forenes. Så da blir det å fyke rundt med vaskebøtta og samtidig drømme om alt det hyggelige jeg kunne gjort istedet. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor ingen har greid å konstruere et selvrensende hus. Man lager romferger og atomvåpen og masse andre avanserte greier, men husvasken forblir på det mest primitive nivå. Jeg ønsker meg et hus som er utstyrt med en knapp som kan trykkes på når jeg ønsker renhold i huset. Denne knappen skal utløse en mekanisme som gjør at all skitt og støv suges inn i et hull i veggen, og som etterpå utløser en grønnsåpeduft som gir den følelsen alle kvinnfolk får etter at husvasken er unnagjort. Mens denne prosessen pågår kan jeg selv gå en tur, ta frem malesakene eller gjøre noe annet meningsfylt. I påvente av denne geniale oppfinnelsen foretar jeg påskevasken.............