I tillegg kjøpte jeg noen fine hekleduker........
Og noen flotte broderier i samme stil som jeg nå begynner å få en god del av. Kanskje det blir teppe over sofaen til jul ........
Og så til slutt må jeg vise fram denne artige kakeboksen. Kjempekul! Tok den med på skolen hvor jeg jobber, for den passer utmerket i et barnemiljø.
Konkurranse hos "Tankespinn og fargeklatter"
Laila Karin som har overnevnte blogg, har en konkurranse på gang. Temaet er livsglede. Jeg er ikke så flink til å kaste meg på slike konkurranser (ikke har jeg tid heller), men dette var litt utenom det vanlige, så jeg fant ut at jeg skulle prøve å stille med et bidrag her. Bidraget mitt går vel kanskje mest ut på hva som gir livsglede (for meg) ....... Jeg er ingen stor poet, så dere får bære over med meg.
Livsglede er å gå tur
i vår vakre natur,
med niste i sekken,
raste ved bekken,
legge seg i lynget,
se trekronene gynge,
høre fuglene synge,
fri for alt som kan tynge.
Livsglede er å finne
de første modne bær,
kunne plukke frukt
fra hagens trær,
kjenne kalde snefnugg
smelte på mitt kinn,
gå tur en frostklar kveld
i måneskinn,
sanse våren med hele mitt sinn,
slippe den i hjertet inn.

Den frekke nabokjerringa
I hagen har vi et epletre som nå bugner av store saftige epler. I går morges stakk jeg bortom treet for å ta med meg noen epler på jobb. Peilet ut noen av de største av dem alle, og skulle til å ta dem ned fra treet - men oppdaget at alt ikke var som det skulle være. For eplene var nemlig uthulet på den ene siden, akkurat slik som gresskarene som brukes i halloweenfeiringen i USA. Det er bare det at det ikke er halloween enda, og ikke er det gresskar vi har med å gjøre heller. Gjett hvem synderen er? Jo, det er nabokjerringa som bestandig er kledd i sort og hvitt. Tar man klesdrakten i betraktning skulle man tro hun hadde nonneblod i årene, men hun har nok ikke de samme kvaliteter som nonnene dessverre. Spesielt ikke når det gjelder ærlighet........ I sommer spiste hun en skål med cookies og en snipp av banankaken som stod på verandaen i et ubevoktet øyeblikk (jeg var bare inne for å hente kaffekannen). Siden hun hadde "småbarn" i nærmeste grantre, var jeg ikke så streng med henne. Men nå er jeg ikke så tilgivende lenger. For barna har forlatt barndomshjemmet forlengst, og hun har tid til å skaffe seg føde på skikkelig vis. I tillegg til at hun ved flere anledninger tok seg noen flyveturer i stua, og la igjen visittkort både her og der, bidrar dette til at jeg nå har fått nok. Ja, jeg snakker om skjæra, og jeg forlanger nå å få ha eplene mine i fred.......