Sist helg var vi på Syltemartan i Romsdal, og som vanlig kom jeg ikke tomhendt hjem. I utgangspunktet var jeg på jakt etter et litt stort speil som jeg skulle henge over et gammelt skap jeg fikk i sommer. Speil fant jeg, og det ser slik ut ...........
Synes speilet passet svært så godt til skapet som går i gultoner og brunt.
Skapet står nå i vindfanget, og fungerer som skoskap. Det rommer det meste av skotøy, med unntak av støvler.
Det aller fineste på skapet er føttene. Synes jeg var kjempeheldig som fikk dette :)
I tillegg handlet jeg også noen småsaker, som toarmet lysestake, brodert duk, gammelt fat og en diktsamling av Inger Hagerup.
Jeg er svært glad i gamle broderier, og denne duken ble derfor for meg det største "scoopet". Teksten har ordlyden:
Kjærlighet Hjemmets lykke
Gjestfrihet Husets smykke
Nøysomhet er Livets dyd
Snehvit duk er Bordets pryd
I diktsamlingen av Inger Hagerup fant jeg dette diktet som passer svært godt nå som vi er på tampen av august måned:
Sen august av Inger Hagerup
Her kan ikke noe hende
Det klinger en bjelle i blå, blå luft.
Et sommerfjøs luter over sin tuft.
En stjerne begynner å brenne.
Se, snart tenner kvelden flere.
De stiger så engstelig bleke frem.
Men borte fra åsene under dem
ser jeg en skog marsjere.
Den vandrer rett mot vår stue.
Først borte ved skigarden tar den en hvil.
Der står den og lener sin strenge profil
mot himmelens rene bue.
Det lakker og lir med året.
Står fjellene alt og drømmer om sne?
Nei, solvinden ligger jo ennå på kne
og trekker rugen i håret.
Men skodden står rett over moen
der myrullen vugger sitt silkeslør.
Å - alt er bestandig og evig som før.
Hit kan ikke komme noen!
Og med denne hyllest til august sier jeg "god helg!"
Her kan ikke noe hende
Det klinger en bjelle i blå, blå luft.
Et sommerfjøs luter over sin tuft.
En stjerne begynner å brenne.
Se, snart tenner kvelden flere.
De stiger så engstelig bleke frem.
Men borte fra åsene under dem
ser jeg en skog marsjere.
Den vandrer rett mot vår stue.
Først borte ved skigarden tar den en hvil.
Der står den og lener sin strenge profil
mot himmelens rene bue.
Det lakker og lir med året.
Står fjellene alt og drømmer om sne?
Nei, solvinden ligger jo ennå på kne
og trekker rugen i håret.
Men skodden står rett over moen
der myrullen vugger sitt silkeslør.
Å - alt er bestandig og evig som før.
Hit kan ikke komme noen!
Og med denne hyllest til august sier jeg "god helg!"